
Kenneth har overtaget i køkkenet. Hans idéer får lov til at fylde og flyde. Jeg blander mig ikke, men iagttager bare hans flittige omrokeringer.
Lige nu er det alt det franske lertøj, der må holde for. Det vaskes af, tørres og sættes på plads i skuffer, hvor det ikke plejer at have plads. Det plejer at stå på åbne hylder og jeg elskede udsigten, men jeg holder min mund! Han plejer at have ret. Han er en klog og velovervejet mand, som for øvrigt også er den, som suverænt bruger det køkken mest. Derfor bestemmer han.
Det ender godt. Jeg ved det.























Nina - onsdag 10. februar 2010 klokken 15:01
Det er jo lykken at vide hvem man kan overlade sig til. Er så spændt på at se billeder af projektet. Det plejer jo at være godt og inspirerende når du viser frem!
one K - onsdag 10. februar 2010 klokken 15:04
Noen ganger har menn rett, litt ufattelig å tro *ler* Gleder meg til å se det ferdige prosjekt, jeg tror han kommer til å gjøre en kjempejobb!
Ha en flott dag videre :-)
Liselotte - onsdag 10. februar 2010 klokken 15:11
Nina, det er rigtigt godt at vide :-)
one k, nogen gange har de jo ret ;-)
Lene - onsdag 10. februar 2010 klokken 16:20
Mon ikke Kenneth har en plan, som jeg glæder mig til at du viser :-)
yt - onsdag 10. februar 2010 klokken 16:58
Sommetidder er det også bare godt at give slip på tøjlerne ;)
De kan jo godt de mænd.
Yt.
Karin - onsdag 10. februar 2010 klokken 17:03
En mand med en mission….. Bliver spændende at se resultatet :-)
Liselotte - onsdag 10. februar 2010 klokken 17:11
Mændene kan sagtens – jeg er ikke det mindste urolig :-)
Donald - onsdag 10. februar 2010 klokken 17:44
Hvor er du brav!
Hvis jeg må spørge om noget, så skulle det være om ikke bagtanken med Kenneths reorganisering er at opfylde kravene til et effektivt køkken: De ting, man bruger, må ikke stå oveni og SLET ikke nedenunder andre ting, men skal stå forrest på hylderne lige til at tage ud. Alt skal gå i opvaskemaskinen og når man tager en gryde ud af skabet skal der være plads til den på bord og komfur. Vasken skal være tom hver gang man er færdig med at bruge den … (inspireret af regler fra gamle lyntogskøkkener :-) )
Bibbi - onsdag 10. februar 2010 klokken 19:18
Super lækkert med al det lertøj I har – og smukt :o)
Liselotte - onsdag 10. februar 2010 klokken 19:52
Donald, han indretter sig praktisk. Jeg tror, at du har ret – og han får lov, for han er langt mere struktureret omkring sådan noget, end jeg er. Hans suverænitet er langt den bedste løsning her :-)
Bibbi, det er dejligt lertøj, som anvendes flittigt. Det er samlet gennem et langt livs flittige rejser til Provence :-)
Sylvia - onsdag 10. februar 2010 klokken 22:48
Jeg er ikke alltid enig, når jeg finner hammeren i kjøkkenskuffen…….
Claus - onsdag 10. februar 2010 klokken 23:47
Hey, er i allerede kommet til det punkt hvor der skal sættes på plads – det lyder næsten usansynligt ;-)
jette nielsen - torsdag 11. februar 2010 klokken 08:00
Tihi du er næsten værre end mig men også kun næsten. Jeg har også mega-meget porcelæn og jeg ELSKER også alt mit stentøj fra før verden gik af lave. Godt vi holdt ved og ikke fik det smidt væk.
Og jeg må da sige at i er hurtige oppe i det nordjyske
fru nielsen